Bompengefinansiering har en lang tradisjon i Norge og har lenge vært med på å medfinansiere veginvesteringer. Bompenger avlaster de offentlige budsjettene og gir dermed større handlingsrom for vegfinansiering. I de aller fleste bompengeprosjekter er det et bompengeselskap som tar opp lån som stilles til Statens vegvesen (eller Nye Veier AS) sin disposisjon under utbyggingen. Før en bompengesak kan legges frem for Stortinget, må de lokale kommunene fatte et forpliktende vedtak om finansierings-opplegg og eventuelt garantiansvar. De nødvendige garantiene for låneopptak må foreligge i proposisjonen til Stortinget. Først når bompengesaken er behandlet ferdig lokalt, vil den sendes videre til Vegdirektoratet som saksbehandler før den overføres til Stortinget for behandling og endelig godkjenning/vedtak.
De siste årene har fokuset på hvordan bompenger utferdiges og kreves inn økt kraftig og flere mener dagens finansieringssystem har gått ut på dato. I Norge er nedbetalingstiden for bompengelån normalt inntil 15 år, men en nedbetalingstid på inntil 20 år har vært akseptert i fergeavløsningsprosjekter. Den korte innkrevingsperioden betyr at enkelte større prosjekter ikke kan gjennomføres, grunnet manglende finansiering. Viktigheten av denne problemstillingen er at dersom det statsfinansielle handlingsrommet i fremtiden blir mindre, vil dette begrense mulighetene for vei- og kollektivsatsing.
Formålet med denne rapporten er å sammenligne dagens praksis i Norge med andre land i Europa for å kartlegge om endringer i utforming av innkrevingsperioden til bompenger vil kunne øke både muligheten til å bygge ut veier, samt utbyggingsfarten. Videre er bompengefinansiering tungt lokalt forankret og spørsmålet blir om denne prosedyren for utredning og behandling av bompengeprosjekter er den mest effektive.
